Billingstad-sanger

NOSTALGISKE VERS

Melodi: Flickorna i Småland

Den tredevte april i nittenhundreogtjueto
fant stedets brave borgere at her må gjøres no’.
Da ble det holdt et møte, det var starten til vårt Vel,
så derfor feirer vi et jubileum her i kveld:
Den gang var det ikke veier og kun vann fra egen brønn
Her var sommerhus for byfolk, for naturen her var skjønn
Og man måtte samle penger i en årelang aksjon, (endret til hadde samlet penger?)
så stedet skulle få en skikkelig jernbanestasjon.

Ja, dette kan man lese om i bøker og i brev.
Vi skjønner at det var et liv med mye slit og strev.
Da vi var barn, så var det gått et tiår eller to,
og Billingstad var blitt et sted hvor det var godt å bo.
Hele åsen var en skog som det var fint å leke i.
Der bygget vi oss hytter, og der akte vi på ski.
Og i «Kølaspretten» var det renn for dem som våget det.
Med spretthopp over Bekkeveien kunne mye skje.

Og fotballsletta vår er nå for lengst en saga blott.
Der er det Grenaderveien og hus i gult og blått.
Men der ble sparket fotball, det ble laget klubb sogar,
og penger til en ball ble ordnet, for de holdt basar.
De fikk inn tretten kroner, så var ballen nesten klar.
De manglet bare to, - og de ble sponset av en far.
Men på fotballbanen var det bare gutter som var med,
og jentene fikk aller nådigst bare lov å se. 

Om Åstaddammen er det jo så mye man kan si.
Den var et eldorado for oss unger på den tid.
Om sommer’n var det badeplass, om vinteren skøyteis,
Og for en liten fisker var den og et paradis.
Her kunne han få ørret som var ganske fin og stor,
og det var riktig stas å kunne ta med hjem til mor.
Det er litt trist å tenke på at dammen vår er død,
den var jo en idyll og viktig del av vårt miljø.

Men tidene forandrer seg, og det gjør også vi,
og så en gang imellom lar vi tankene få gli
Tilbake til den tiden som vi nesten hadde glemt,
og gamle minner dukker opp - de var nok bare gjemt.
Vi ser med nye øyne på vår egen barndomstid,
og synes alt var rosenrødt - men det er nostalgi.
Likevel så er jeg sikker på at her var godt å bo,
selv uten bil og tv, og iskald utedo. 

Vi hadde både postkontor og drosje på stasjon’
hvor det var full betjening og en godsekspedisjon.
Så kan man saktens spørre, er det fremskritt det som skjer,
nå som vi er så mange, og blir stadig fler og fler?
Det er tanker som en gjør seg, men som ikke har noe svar.
La oss heller være glade for det Billingstad vi har.
Så en takk til alle dem som gjennom femogsytti år
har tatt sin tørn for Vellet og for hele grenda vår.

Synnøve Gundersrud skrev teksten til Nostalgiske vers til Billingstad Vels 75-års jubileumsfest i 1997. Sangen er hennes sammendrag av Billingstads historie. 

PATRIOTISK SANG 

(Trolig laget til Vellets 40-årsjubileum i 1962) 
Melodi: Pengegaloppen

Jeg kjente en mann som til kona sa:
«Skal vi ta oss en tur ut til Billingstad?
for der har jeg hørt det skal være så fint
Både skauen og lufta og dette og hint»
Og resultatet det ble, det var klart.
Det ble tomt, det ble hus, det gikk temmelig snart.
Og nå bor de her blant oss på landsens vis
I vårt eget paradis 

Refreng
For på Billingstad, ja på Billingstad
Her er det deilig
det syn’s i hvert fall vi
Her foregår så mange ting,
Og tanker og rykter settes i sving.
Vi har voldtekt og titter, litt spenning er bra.
Vi må da litt krydder i livet vårt ha.
Og jentene våre med «skyter’n» skarp
Med hjertet i halsen og venter på varp,
som deltager i de nå har meldt seg i
et kurs i «jiu-jitsu»..

Refreng

Og veiene våre er supre de.
Det er vel vel alle enige i
For maken til dem, nei det fin’s ikke det,
Her er det hump, humpi-dump, både opp, både ned.
Og drømmer du om litt Damol,
For gjennom støvet å få litt sol,
Da er det bare en ting å si,
Du får styremedlem bli.

Refreng 

Men kulturelle det er vi
Det må man i hvert fall om damene si.
I «sirkler» det går, i teater og kunst,
Med alvor og kjent og litt kaffedunst.
Men er det no’n dom tenker på
Den stakkars mannen som hjemme må gå.
Kunstens alter må sine ofre ha,
og da er alt så vel og bra.

Refreng 

Ja, dette var da mye galt,
Det lyder jo så rent fatalt
Og hva tror du nå grunnen til trivselen er?
Det må da være en hemmelighet så svær.
Den saken er da grei, må jeg be,
Vi ble kjent, fikk kontakt, bare venner å se.
Og nå rystes vi sammen som nabo og gjest
på vår årlige Billingstadfest.

Refreng